Boligens energiattest: Hva forteller den egentlig?

Bygninger står for omtrent 40 prosent av energiforbruket i Norge. For å øke bevisstheten rundt bygningers energibruk, ble det i 2010 vedtatt at yrkesbygg og boliger skal energimerkes.

«Forskriften skal bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak, konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut.» Kilde: Lovdata.no

Intensjonen med energimerket er altså flerleddet. Det skal:

• informere om boligens energitilstand og -ytelse
• motivere til
  • energieffektivisering
  • omlegging til fornybare energikilder
• gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger

Et todelt karaktersystem

Energikarakter

Energikarakter har å gjøre med hvor mange kWh boligtypen din er forventet å bruke per kvadratmeter i året. Det er da snakk om levert, eller kjøpt, energi, ikke den du får gratis via for eksempel solinnstråling.

Energikarakter henger altså sammen med bygningsfysikk. Har du generelt en dårlig isolert bolig, og dermed et høyt varmetap, må du kompensere med et høyt energiforbruk. Energikarakteren er den beste indikasjonen du har på hvor mye energi du må kjøpe inn, og rangeres på en skala fra A til F.

Oppvarmingskarakter

Oppvarmingskarakteren er knyttet til oppvarmingskilden(e) for boligens varmesystemer, inkludert tappevann. Boligen din scorer lavt hvis du fyrer med en stor andel fossil fyringsolje (forbudt fra 2020) eller direktevirkende elektrisitet, som panelovner og varmekabler. Oppvarmingskarakteren betegnes med en farge etter en femdelt rangering, fra rødt til grønt.

Merk at det er fullt mulig å oppnå en god energikarakter, men en dårlig oppvarmingskarakter – eller motsatt.

Hva forteller energiattesten om boligen?

Først og fremst sier energikarakteren noe om hva det vil koste å drifte boligen. For de fleste er nok dette det aller viktigste hensynet. Enova har laget et eksempel der de sammenligner energikostnader som funksjon av utetemperatur, for to boliger på 160 m2. Den ene er bygget i 1987, den andre i 2010.

Legger vi til grunn kr 1 per kWh (strøm og nettleie), og det er -10 grader i snitt gjennom en hel uke, vil forskjellen være kr 490. Er det 0 grader i snitt gjennom tre måneder, vil forskjellen være nesten kr 10 000 i 2010-boligens favør.

Energikarakteren kan også røpe andre ting

I tillegg til lavere driftsutgifter, vil en god energikarakter gjerne gi noen andre fordeler på kjøpet:

• Komfort (jevnere temperatur)
• Mindre støy (isolasjon og bygningstetthet påvirker)
• Bedre inneklima (balansert ventilasjon)

Hvor viktig disse elementene er for den enkelte, vil avhenge av individuelle preferanser og boligens omgivelser. På generelt grunnlag kan man imidlertid si at en god energikarakter vitner om et moderne bygg med god teknisk tilstand.

«Bygninger etter byggeforskriftene fra 2010 vil normalt få karakter C, mens eldre bygninger bygget etter mindre strenge tekniske forskrifter vil få dårligere karakterer.»

Energifakta Norge

Det kan lønne seg å være bevisst på oppvarmingskarakteren, spesielt i større eneboliger. Dersom boligen for eksempel har bergvarmepumpe og energibrønn, slipper du unna en investering på kroner 200 000 eller mer – og du kan forvente relativt hyggelige driftskostnader.

Hva har energimerket å si for boligsalget?

For noen har sikkert energimerket betydning, men vi opplever bare unntaksvis at det i seg selv står sentralt for interessenter. Dette inntrykket ble bekreftet allerede i en undersøkelse i 2015, der det konkluderes med at «vi bryr oss lite om energimerking». Folk synes ordningen er vanskelig å forstå, og det begrenser påvirkningskraften. Dét er også en av grunnene til at Enova arbeider med en ny energimerkeordning (per februar 2021). I sammendraget etter forprosjektet kan vi lese følgende:

«Markedsundersøkelsene er entydige i at dagens energimerke i liten grad forstås. Samtidig har oppvarmingskarakteren i stor grad mistet relevansen etter innføring av forbud mot oljefyring. Dagens energikarakter og oppvarmingskarakter anbefales derfor erstattet av det forenklede energimerket.»

Etter planen skulle den nye ordningen tre i kraft fra 2021, men antakelig har pandemien forsinket prosessen. Enn så lenge må vi forholde oss til den opprinnelige ordningen, og den har vist begrenset evne til å påvirke markedet.

Noen få bryr seg i overkant mye om energiattesten

Det er verdt å merke seg at noen få interessenter legger altfor stor vekt på karakterene i energiattesten; i enkelte tilfeller har vi sett at interessen har falt bort på grunn av lav score. Som Enovas rapport tilsier, er manglende forståelse en utfordring. Skalaen er bygget for fremtiden og de aller fleste boliger får en karakter fra midten av skalaen og ned. Karakteren D kan være en god karakter for et eldre hus, men i praksis kan det gi kjøper et inntrykk av at boligen er under pari.

En annen utfordring er de to modellene boligeiere kan velge mellom når de skal energimerke: Den ene er enkel, den andre mer avansert. Den avanserte fordrer en del data som mange kanskje ikke har. Den enkle vil ofte gi et dårligere resultat fordi man ikke får medregnet oppgraderinger som er gjort siden oppføring.

Ikke ignorerer energiattesten fullstendig

Totalinntrykket vårt er likevel at de fleste interessenter legger lite vekt på energiattesten. Samtidig skal det sies at mange bryr seg om flere av kvalitetene som påvirker energikarakteren. De fleste er glad i en komfortabel bolig med høy standard, og her er det som sagt ofte en sammenheng. Energiattesten kan si mye om hva som ligger under overflaten – det er ikke mulig å sparkle seg til en høyere energikarakter.

Et hus fra 1890 kan pusses opp til å se ut som et interiørmagasin fra i dag, men hvis energikarakteren er F, er det nok først og fremst det kosmetiske som har fått seg en oppgradering. Det er ikke sikkert dette spiller noen rolle for deg som skal kjøpe, men det er definitivt verdt å tenke på. I et slikt tilfelle bør du også være litt ekstra oppmerksom på visning. Knirker det mye i gulvet? Kjennes bygget godt ut? Er alt i lodd og vater?

Ha i bakhodet at det er forskjell på nyoppusset og nyrenovert.

Bør du renovere for å oppnå en høyere karakter?

Hvorvidt det er kostnadssvarende å gjøre tiltak for å oppnå en høyere karakter, er nesten umulig å svare på.

Hever du standarden generelt, som å bytte kledning, etterisolere og bytte vinduer, vil boligen også score bedre på energimerkeordningen. Om dette gir deg en høyere pris, er det etter vår mening lite trolig at det er energikarakteren i seg selv som er utslagsgivende. En nyrenovert bolig vil være appellerende av mange grunner, og hvis du i tillegg klatrer et par hakk på energiskalaen, er det nok mer å anse som en hyggelig bonus.

For vår del er rådet som følger: Skal du renovere for å selge, bør du satse på å heve standarden generelt, ikke utelukkende å gjøre energieffektiviserende tiltak. Husk også at det ofte vil lønne seg å selge boligen som den er, og heller la neste eier renovere etter egen smak.

Og sist, men ikke minst: Du bør alltid rådføre deg med fagfolk før du iverksetter større tiltak i boligen din – og med en megler som kan gi deg innspill på hvilke tiltak som lønner seg.

Hvordan finner jeg min energikarakter?

Når det gjelder alle praktiske spørsmål om energimerkeordningen, henviser vi til Energimerking.no. Der finner du svar på alt fra hvordan du utreder boligen din, hva det koster, hvor du legger inn informasjon og mye mer.

Lykke til, og ring oss gjerne for en prat dersom du har spørsmål om energitilstanden i din bolig.