Den gamle normalen

Usikkerheten er fremdeles stor blant både boligselgere og -kjøpere. Høsten har vært traust i så måte. Vil nedgangen ingen ende ta? Romjulen er tradisjonelt en tid for å bytte gaver – ikke bytte bolig. Men januar er like rundt hjørnet, og da er trolig situasjonen en helt annen. La oss ta et lite tilbakeblikk på januartrendene vi etter hvert kjenner så godt.

Det har aldri, så lenge statistikken har vært ført, vært negativ prisvekst i januar. Aldri. Selv under finanskrisen i 2008 så vi en markant vekst i markedet målt mot høsten som var. Fra august og ut resten av 2008 falt aktiviteten i markedet i Oslo med nesten 40 prosent sammenlignet året før. I første halvår av 2009 var det imidlertid kun rundt 10 prosent færre solgte boliger enn samme tid året før. Vi lærte den gang at selv et kriseerklært marked i «fritt fall» omsider får luft under vingene så fort nyttårsforsettene er vedtatt og opplest.

Med lupen fininnstilt på finanskrisens ringvirkninger, bør vi altså kunne forvente økt omsetning i boligmarkedet fra nyåret også denne gang. Boligmarkedets klassiske årshjul forespeiler størst vekst i januar, før vi sakte men sikkert når topper i mai og august. At mange har sittet på gjerdet utover høsten lover også godt for aktiviteten. Flere boliger vil skifte eier i januar, og i et volatilt marked finnes det også muligheter for å gjøre gode kjøp.

Med økt rente vil bankene i tiden fremover kreve at flere selger før de kjøper. Samtidig vil de som har sittet med finansieringsbeviset i lomma siden tidlig i høst forsøke å utnytte nettopp det at flere boliger vil komme på markedet. Økt aktivitet i boligmarkedet betyr at både tilbudet og etterspørselen vokser, og der ligger også mulighetsrommet. Kanskje er det på tide å kjøpe sin første bolig? Eller kjøpe seg opp i størrelse? Er drømmeboligen endelig innen rekkevidde?

For mange begynner behovet for bolighandel å bli prekært. Tross flere boliger på markedet i november i år enn i fjor, viser salgsstatistikken i våre områder at aktiviteten er ned med omtrent 25 prosent målt mot fjoråret. Det vitner om et uforløst potensial, og at en ketsjupeffekt tilsvarende den vi så vinteren 2009 ikke er usannsynlig også denne gang.

Hva så med de lange linjene? Bør du heller vente til mai? I følge ekspertene når vi inflasjonens toppunkt og en styringsrente på hell ganske så tidlig i 2023. Innen relativt kort tid bør da også svingningene vi har opplevd som følge av hyppige rentehevinger den siste tiden stabilisere seg. Men renten er ikke alfa og omega for prisutviklingen: Det er trukket i nødbremsen på flere boligutviklingsprosjekter, og befolkningsveksten øker jevnt.

Vi mennesker tilpasser oss bemerkelsesverdig raskt til «nye normaler», og vil nok gjøre det også denne gangen. Generasjonen som nå eier sin første bolig har aldri opplevd en boliglånsrente over to-tre prosent. Foreldrene deres på sin side husker godt tiden med 16-17 prosents boliglånsrente med gru.

Den nye normalen begynner å bli et godt (opp)brukt begrep blant mange av oss, enten det gjelder munnbindregler på nærbutikken, bilens rekkevidde i kulda eller strømregningens andel av familiens totale utgifter. For boligmarkedet viser imidlertid den nye normalen seg gang på gang å speile den gamle normalen.

Hvis vi skal ta med oss en lærdom av tidligere nedgangstider, er det følgende: De varer ikke evig. Det norske boligmarkedet vil stort sett alltid føye seg etter årstidene, og følge våren hånd i hånd mot lysere tider så snart nyttårsrakettene har landet.