Den herligste halvøya

Bygdønes med Huk aveny er et av områdene på Bygdøy som først ble utbygget - derav de store og staselige eiendommene. Foto: Wikimedia Commons

---

Mellom Frognerkilen og Bestumkilen ligger Bygdøy, en fredelig halvøy på rundt 3600 mål, og med rundt 3500 innbyggere. Det er med andre ord godt med boltreplass her.

Navnet Bygdøy betyr «den bebygde øya», og stammer fra middelalderen, den gang øya tilhørte klosteret på Hovedøya. Etter reformasjonen i 1536 ble Bygdøy kongens eiendom. Den byttet da navn til Ladegaardsøen, etter ladegården som lå der. De første løkkene dukket opp på slutten av 1700-tallet, men fortsatt var Bygdøy, eller Ladegaardsøen, et rolig sted.

Visste du at Bygdøy på denne tiden var en «ekte» øy? Landheving og sedimentering gjorde imidlertid at det til slutt var så lite som skilte øya fra fastlandet at rundt 1800 ble sundet fylt igjen, og Bygdøy ble en halvøy.

Slik så Bygdøy ut i 1898.

---

Dermed ble Bygdøy et populært sted å dra på utfarter for byens befolkning – og spesielt for de mer velbeslåtte. Skikkelig fart på husbyggingen ble det først etter 1850, da Oscarshall ble bygget. Da fikk Christianias finere familier kjøpe løkker her ute, og bygde villaeiendommer som først ble brukt som landsteder, siden faste bosteder.

I 1870-årene ble halvøya omdøpt til Bygdøy igjen. Populariteten som utfartssted bare økte. Også i dag er Bygdøy et svært populært rekreasjonsområde for hele Oslos befolkning. Det er også et svært ettertraktet sted å bo.

- Det unike med Bygdøy er nærheten til sjøen, nærheten til sentrum, og de store friområdene, som aldri vil bli utbygget, sier Roy Blixt, partner og eiendomsmegler ved Sem & Johnsens Frogner-kontor.

Han har meglet boliger på Bygdøy i 20 år, og har selv vokst opp der.

- Jeg kjenner hver krik og krok, og har et stort kontaktnett der ute. Jeg får jevnlig forespørsler fra folk som gjerne vil bo på Bygdøy, og som vil ha hjelp til å finne noe. Det er mange som ønsker seg Bygdøys landlige beliggenhet, men lite som selges. Folk som allerede bor der trives godt, og mange boliger overdras internt i familier. En del selges utenfor markedet. Det som legges ut blir som regel raskt solgt hvis det er priset riktig

- Så hva er rådet til dem som ønsker seg en bolig på Bygdøy?

- Da gjelder det å smøre seg med tålmodighet, eller senke kravene for hva man er ute etter. Mange ser for seg en stor, hvit og klassisk villa, men dem er det få av, og de er sjelden til salgs. Veldig mange av boligene her ute ble bygget på 50-, 60- og 70-tallet, og er ganske enkle hus. Men betalingsvilligheten er høy for god beliggenhet. Da er det ikke så farlig med huset.

De store, flotte villaene Blixt refererer til ligger stort sett rundt Bekkebukta, på Bygdøynes og ned mot Dronningen. Villaene ble oppført i perioden fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, som privatboliger til de velhavende og suksessrike.

I dag består Bygdøy av en miks av disse gamle og ærverdige villaene, funkishus fra 30-tallet, enklere hus og rekkehus fra 50-70-tallet, og en god del «eplehagehus» som ble oppført på 80- og 90-tallet.

- Det er et stort spenn i typer eiendommer på Bygdøy. Det er ikke alle klar over. Det er bygget en del nytt også, men ikke så mye, siden det er begrenset med egnede tomter.

- Det største av nye prosjekter nå er Bygdøynes, som består av 20 leiligheter som skal bygges på tomten til ambassadørvillaen til Canada. Interessen har vært stor, og kommer fra folk som allerede bor i en stor villa på Bygdøy og som ønsker noe mer lettvint, men også fra folk som ønsker seg til Bygdøy fra andre steder, også utlandet, sier Blixt.

Som nevnt er store deler av Bygdøy friområder. Over halvparten av halvøyas areal tilhører Bygdø Kongsgård, og størstedelen utgjør beiteområder og skog. Flere bygninger og områder på Bygdøy er fredet etter Kulturminneloven eller Naturmangfoldloven; Kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, Dronningberget, Hengsåsen og deler av øya Killingen.

Bygdøy er et yndet utfluktsmål for hele Oslos befolkning, spesielt i sommerhalvåret, siden det er flust av bademuligheter her. Slik har det vært siden 1800-tallet. Bildet under er fra Paradisbukta en varm sommerdag på midten av 30-tallet (Foto: Nasjonalmuseet)

- Mange oppfatter Bygdøy som et snobbete sted, men det synes ikke jeg, Mangfoldet er stort, her bor alt fra kunstnere og bohemer til Norges rikeste. Det som er spesielt er den avslappede holdningen bygdøyfolk har. Bygdøy er et utrolig sjarmerende sted. Når du svinger av fra Bygdøylokket og kjører forbi Kongsgården og alle beitene, da senkes skuldrene helt av seg selv. Den landlige følelsen du får da finnes ikke andre steder, spør du meg.

Drømmer du deg til Bygdøy, eller har du kanskje en bygdøybolig å selge? Ta gjerne kontakt med Roy Blixt på mobil 92 49 64 92 eller e-post blixt@sem-johnsen.no.