Fra Ullevål Hageby til marka

Det finnes ikke mange steder i Oslo som er så sagnomsuste som Ullevål Hageby. Det er det også gode grunner til; det skal godt gjøres å finne en plass som er sentrumsnær, og samtidig så fredelig, frodig og sjarmerende.

Vi har fått være med eiendomsmegler Kristine Grønn på en guidet rundtur i området. Med nesten tyve års erfaring med eiendomssalg akkurat her, er det få som kjenner Ullevål Hageby bedre enn henne.

Damplassen: Et historisk samlingspunkt

Allerede i det vi ankommer hagebyen, skjønner vi hvorfor folk lar seg sjarmere av området. Med teglhus og små parseller så langt øyet kan se, føles det nesten som å bevege seg inn i en britisk dramaserie. Strengt talt er det ikke så altfor langt fra sannheten. Ullevål Hageby er et unikt sted – med en unik historie.

Vi trenger ikke bevege oss langt ned gaten før de karakteristiske, røde teglhusene omgir oss på alle kanter. Første stoppested er Damplassen, et populært samlingspunkt i hagebyen. Her har det vært aktivitet siden 1800-tallet, uten at området har forandret seg stort siden den gang. I det lokale bakeriet bruker de fortsatt den samme ovnen som de gjorde i 1929, og bygårdene som rammer inn plassen har det samme uttrykket som på 20-tallet.

– Det er helt utrolig egentlig, for når du kommer inn i Ullevål Hageby ser det helt likt ut som det gjorde for hundre år siden, sier hun.

Selv om området ikke ble utviklet før på 18- og 1900-tallet, er den arkitektoniske stilen inspirert av tiden hvor Bach og Rembrandt satte sitt preg på verden. Bak hagebyen står kjente arkitekter som Oscar Hoff og Harald Hals, som forøvrig har navngitt en park i nærheten. Vi skjønner godt hvorfor dette er en av Kristines favorittplasser.

Det finnes bare ett Ullevål Hageby

Kristine forteller oss at da Ullevål Hageby lå på tegnebrettet, hadde det vært tiår med boligmangel i Oslo. Tanken var å bygge vakre hjem med små hager, nær både arbeidsplasser og marka.

Modellen lånte de fra den britiske byutviklingsteoretikeren Ebenezer Howard. Med sine ideer om «hagebyen», la han grunnlaget for en motreaksjon mot industrialiseringens tettpakkede og uhygieniske bysamfunn.

– Det ble en suksess, og det er det fortsatt, sier hun.

Hageby-modellen ble likevel vanskelig å kopiere til andre steder. Det ble for dyrt og for lite arealeffektivt. Selv om noen av ideene har blitt videreført i et større byutviklingsperspektiv, finnes det kun ett Ullevål Hageby.

Kanskje er det derfor de fleste som flytter hit, også blir værende. Den erfarne eiendomsmegleren forteller at beboerne ofte flytter en gate eller to når de trenger mer plass.

Det gjør også at det generelt er vanskelig å oppdrive boliger her. For et par år siden ble det satt ny salgsrekord, da et rekkehus gikk for 22 millioner kroner. Å få solgt bolig, er derimot sjeldent et problem.

– Når noen flytter, så er det gjerne et par hus nedenfor for å få større plass. Når barna er ute, flytter de ofte tilbake, presiserer hun.

Barnas tumleplass

Blomsterfylte hager med luftige stakittgjerder i mellom følger oss langs veien. Kristine stopper oss ved en av de mange parsellhagene, og går opp til gjerdet.

– Før var gjerdene så høye, sier hun og illustrerer på en nærliggende gjerdestolpe, knappe tyve centimeter fra bakken. Da Ullevål Hageby ble til, var grunntanken å etablere et barnevennlig område. Selv om gjerdene har blitt større med årene, har ikke det stoppet barna fra å boltre seg i det fri. Kommer du hit på en ettermiddag eller i helgene, vil du se små føtter løpe rundt mellom husene. Som fembarnsmor, er det få som vet å sette mer pris på et barnevennlig område enn Kristine.

– Det er viktig for meg å vite at barna mine er trygge når de løper ut, og at de har noen å leke med. Det får du her i hagebyen, sier hun.

Urbant, men likevel romslig

For dem som skal finne seg et nytt sted å bo, vil det ofte bli en avveining om du vil ha nærhet til marka eller byen. I Ullevål Hageby får du begge deler. Ønsker du urbane impulser, er det kort vei til steder som St.Hanshaugen, Sagene og Majorstuen. Frister skogens fred og ro, finner du Nordmarka et steinkast unna.

Men du trenger ikke reise så langt for å få en fin naturopplevelse; du trenger bare gå ut døren. På turen vår har vi vandret gjennom frodige parker, sett laks og ørret leke seg i elva, og spist lunsj med Oslofjorden som utsikt.

– Vel så viktig som husene, er arealene mellom dem. Parkene og plassene er viktige deler av det sosiale limet i området. Her møtes folk til både hverdag og fest, sier Kristine og smiler.

Frysja, et område i utvikling

Vi ender opp på Frysja ved Brekkedammen, som på folkemunne beskrives som «der byen møter marka». Når vi står og skuer utover det nasjonalromantiske landskapet, er det nesten surrealistisk å tenke på at togstasjonen ligger knappe hundre meter unna.

Da er det heller ikke så rart at området er under en enorm utvikling. Like ved har et gammelt nærings- og industriområde blitt gjort om til et boligområde.

– Nå bygges det kun boliger, og det blir det bare mer og mer av, slår Kristine fast. I selve Ullevål Hageby blir det derimot ingen utbygging. Dette området står nemlig på gul liste hos byantikvaren.

Etter denne turen forstår vi godt hvorfor mikromarkedet i områdene rundt Frysja og Ullevål Hageby lever sitt eget liv. Her har du virkelig alt – midt i byen.

Takk for at du har fulgt med oss på rundturen. Liker du visninger utenom det vanlige? Da bør du også være med oss på tur rundt Bygdøy og Voksenkollen.