Hva er forskjellen på innmark og utmark?

Det er ikke alltid like greit å vite hvor man kan og ikke kan gå når man er ute på tur, eller om man har lov til å stoppe turgåere fra å titte inn hyttevinduet. Hvor går grensen mellom innmark og utmark, og når kan grunneiere forby ferdsel over egen eiendom?

Allemannsretten

I Norge har vi allemannsretten - denne er nedfelt i friluftsloven. - Allemannsretten er en viktig del av den norske kulturarven, og gir alle lik rett til å ferdes fritt i utmark, forteller Erlend Sørlie, eiendomsmegler i Sem & Johnsen. Allemannsretten er imidlertd ikke ubegrenset, og gjelder i de fleste tilfeller ikke i innmark.

Innmark og utmark definert

Innmark gjelder dyrket mark, kulturbeite, gårdsplass, hustomt og tilsvarende samt områder som benyttes til en spesiell virksomhet som ikke overensstemmer med allmenn bruk, for eksempel et drikkevann. Innmark gjelder også den private sonen rundt hus og hager, men ikke hele tomten. Utmark derimot defineres ofte som alt som ikke er innmark. For å utbrodere dette litt: Utmark er det meste av skog, strand, fjell, eng, myr, vann og andre typer landskap som vi har i dette landet, som ikke overlapper med innmark.

Men selv om man ferdes i utmark, betyr ikke dette automatisk at det er fullstendig fritt frem. Allemannsretten gjelder kun i utmark dersom ikke andre lover eller forskrifter begrenser tilgang. Som det står forklart i friluftsloven § 19: “Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov”.

Du kan for øvrig ferdes i innmark under den forutsetning at du holder deg til stier og veier, og holder god avstand til hus og hager. Du har ferdselsrett på private veier, men ikke dersom de beveger seg inn i den private sonen rundt hus og hager eller du forårsaker “utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker”. Akkurat hvor den private sonen starter vil variere.

Når kan grunneier stoppe deg?

Et av kravene til allemannsretten er at man ferdes “hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet”. Om du ikke tar hensyn til natur, dyr, andre turgåere og grunneier, har altså grunneieren rett til å bortvise deg fra området. Du har lov til å plukke blomster og bær, men, igjen, forutsatt at det gjøres skjer hensynsfullt. Du kan imidlertid ikke hugge ned friske trær uten grunneiers samtykke.

Du kan bade så lenge du holder rimelig avstand fra hus og hytter, og at det skjer uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Det samme gjelder for telturer. Er du på telttur, kan du imidlertid ikke sove i telt i mer enn 2 døgn uten tillatelse fra grunneier eller bruker, med mindre du befinner deg fjernt fra bebyggelse. Du kan heller ikke være nærmere hus eller hytter enn 150 meter.

Oppfører du deg pent, kan du ferdes ganske fritt

Det skal altså en del til for at grunneier kan nekte deg adgang så lenge du oppfører deg skikkelig og tar hensyn. Om du kun går en fredelig tur med god avstand til hus og hage, har du rett til å ferdes, og grunneier kan som oftest ikke nekte deg tilgang. Eier har heller ikke lov til å stenge adgang eller på andre måter vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading og/eller høsting. Unntaket er om det “tjener hans berettigede interesser” og om det ikke er til utilbørlig fortrengsel av allemannsretten. Grunneier kan også forby ferdsel dersom det er stor sannsynlighet for “nevneverdig skade”.

Eiendomsretten er retten til å eie, kontrollere og styre en eiendom. Den utløser en rekke rettigheter og plikter for eier. Som eier har du råderett over eiendommen din, men den er ikke ubegrenset, og du kan ikke stoppe eller hindre turgåere som holder rimelig avstand og som oppfører seg skikkelig. På samme måte er ikke allemannsretten ubegrenset og man må ta hensyn hvorhen man er, om det så er på en strand i nærheten av en hytte eller langt ute på vidda.