Med Helsesista på laget: Slik snakker du med barna om flytting

Det kan ikke bare være lett for barna våre å henge med i svingene. Ny jobb, ny partner, ny hobby: Foreldre har nok av grunner til å tråle boligannonsene, og nesten uten unntak tenker vi at planene våre også vil være til det beste for hele familien. Problemet er bare at det som «blir bra på sikt», monner lite for den som føler noe nå.

Så hvordan bør du egentlig snakke med barna om flytting?

Vi spurte Helsesista

Med 200 000 abonnenter på Snapchat og daglige samtaler med barn og unge, er det nok ikke mange som kan svare bedre enn Tale Maria Krohn Engvik – også kjent som «Helsesista».

Hun hadde vært ansatt som helsesøster i Oslo kommune i fem år, da hun på tampen av 2016 åpnet snapchat-kontoen sin. Med det nettsiden hennes omtaler som en «dundrende miks av seriøs kunnskap, humor og personlighet» sprer hun sitt budskap – med en målsetting om å være med og løfte den psykiske helsen til barn og unge.

Skap en arena der barna kan delta

– Det er jo veldig mange grunner til å flytte, begynner Tale. – Uansett er det viktig å være ærlig med barn; de forstår mer enn vi tror. Så snart det er bestemt at dere skal flytte, snakk med barna.

Hun får det til å høres enkelt ut, men som foreldre flest har fått erfare, er det ikke bare lett å få barna i snakk når det er følelser inne i bildet. Et smart grep, tipser hun, er å skape en arena der de blir vant til å ta del i det som skal skje.

– Hjemme hos meg har vi jevnlig familiemøter, der vi spiser noe godt og snakker ut om de viktigste tingene. Hvordan har vi det nå og hva skal skje fremover? Sånne ting. Så får de ordet om de vil. Vi voksne kan hjelpe litt på vei med spørsmål som inviterer barna inn i samtalen. «Hvordan blir det å flytte? Hva blir viktig for oss da? Er det spesielle ting dere tenker på?».

Tale, som selv har to barn, påpeker at søsken er forskjellige. Noen tar ordet helt uoppfordret, mens andre trenger trygge rammer før de slipper deg inn.

– Det fine med familiemøter er at alle blir hørt, om de selv vil, forklarer hun.

Akkurat i dette ligger det også et viktig poeng. Ungdommer i en viss alder er gjerne ikke interesserte i å dele noe som helst med deg. Hva gjør du da?

Slik snakker du med ungdom som ikke vil snakke

«Den tröst som vi vill ge, den vill du inte ha», synger den svenske visesangeren Oscar Danielson. Har du tenåringer i huset, vet du at du kan gjøre alt rett og likevel komme til kort. Da er det viktig å ha realistiske forventninger til samtalene. En del av det å være ungdom er å bli seg selv, og finne ut av ting på egenhånd. Det innebærer å skyve foreldrene unna, gå inn i seg selv og lukke seg inne i den trygge hulen på rommet.

I slike tilfeller, minner Tale om, må foreldre være rause med seg selv. Det er ikke lett å få kontakt. Likevel må du følge med, for du kan lese mye ut ifra hvordan ting utspiller seg over tid. Hun utdyper:

– Det er veldig vanlig at barn ikke vil snakke med foreldrene sine i en periode. Det trenger du ikke å bekymre deg så mye over. Det du derimot må være oppmerksom på, i en sårbar prosess som flytting, er timingen. Har det vært sånn før? Ble det en brå endring nå? Da kan jo flyttingen være grunnen. Men det er ikke sikkert. Det kan være så mange andre ting som ligger bak, som kjærlighetssorg eller nakenbilder på avveie.

Tenåringsforeldre er tilgitt hvis de synes det kan virke som en umulig oppgave å nå igjennom. Men det er det ikke. Tales beste råd er å være tålmodig, samtidig som du minner om at du bryr deg. Barn og unge vil ikke presses, men likevel kjenne at du er der. Det er en hårfin balansegang.

– Prøv å sette ord på det du ser, råder Tale. – Du kan si ting som «Når jeg snakker med deg svarer du ikke. Og du er mest inne på rommet ditt. Jeg vet ikke hva du tenker om alt som skjer for tiden, hvordan du har det. Du trenger ikke svare nå, men jeg kommer til å fortsette å snakke med deg. Jeg synes det er vanskelig ikke å vite hvordan du har det. Tenker mye på deg.»

På den måten føler barnet seg sett, og vet at du er tilgjengelig for en prat.

– Timing og tone er også superviktig, fortsetter hun. – Ta det i en trygg og uforstyrret sammenheng, kanskje på sengekanten eller på tur i skogen. Og husk at tenåringer oppfatter veldig mye som kritikk, selv om det ikke er det. Prøv deg med åpne spørsmål som «hva tenker du egentlig om at vi skal flytte?» eller «hvordan er dette for deg egentlig?».

Den tidligere helsesøsteren er opptatt av at vi må møte ungdommen der de er, og tilpasse språket vår. Hun har tydeligvis truffet en nerve. Ved å kommunisere på barnas premisser har hun fått en stor tilhengerskare av barn og unge fra hele landet. – Ofte tror vi voksne at vi vet best. Men sånn er det jo ikke alltid.

Er du selv på et godt sted?

I noen tilfeller er det tvert imot vi foreldre som kanskje burde snakke med noen. Tale forteller at hun har sett eksempler på foreldre som har det så dårlig at det går utover barna; for eksempel kan samlivsbrudd nærmest føre til krigføring. Da hender det rollen som emosjonelt forbilde blir et krevende prosjekt, i alle fall mens det stormer som verst. Hvis du merker at du ikke er den beste utgaven av deg selv, er det klokt å være ærlig på det, både overfor deg selv og barna dine.

– Det kan være smart å fortelle barna at du har det tøft. Be om unnskyldning for at du ble for sint, at du sa det du sa, foreslår Tale. – Fortell dem gjerne hva du selv gjør for at det skal bli bedre, for eksempel at du går og snakker med noen.

Det er heller ikke meningen at vi foreldre skal klare alt på egenhånd. Hvis familien skal flytte til et nytt sted, oppfordrer Tale om å sende en mail til helsesykepleieren på den nye skolen og si at det hadde vært fint med en velkomstprat.

– Da etablerer du kontakt med en person som kan bli en fin samtalepartner for barnet, dersom ting skulle bli vanskelig. Det er alltid fint å ha mulighet til å snakke med en nøytral person som først og fremst bare skal lytte, og eventuelt komme med noen gode tanker og forslag.

5 Helsesista-tips for kommunikasjon med barn og unge

• Hold jevnlige familieråd, en hyggestund der dere kan snakke ut om små og store ting.
• Ikke press tenåringen til å snakke, men vis at du bryr deg og hold døren åpen.
• Husk at du bare kan ta vare på andre når du først tar vare på deg selv.
• Lytt og anerkjenn vanskelige følelser, motstå fristelsen til å komme med løsninger.
• Non-verbal kommunikasjon har mye å si. Innred boligen så det er tydelig at den er barnas hjem.

Flytting kan også gå kjempefint

Tale påpeker at ikke all flytting er opprivende og vanskelig. Det er stor forskjell på å flytte innenfor samme nabolag eller skolekrets, til å bytte kommune eller landsdel. Og uansett går det ofte bedre enn man frykter.

– Jeg har selv flyttet med barna mine på grunn av samlivsbrudd. Da jeg ble skilt, kjente jeg at det var veldig viktig for meg å beholde leiligheten, for jeg var overbevist om at barna trengte den stabiliteten. Men så hadde jeg ikke råd til å beholde den, forklarer Tale.

Fra å være en litt håpløs situasjon, endte det med at Tale lærte noe viktig om sin egen rolle overfor barna. Stabiliteten de trengte lå først og fremst hos henne, ikke i boligen.

– Det viste seg at det var fint å komme til et nytt sted. Jeg begynte heller å tenke på meg seg selv som en andemor, med vingene rundt barna mine, ler hun og utdyper. –«Uansett hvor jeg drar i verden, er det jeg som er den trygge basen», tenkte jeg. «Jeg skal skape et trygt hjem uansett hvor vi er. Jeg skaper det hjemmet, vi skaper det sammen.» Da ble det ikke så farlig akkurat hvor vi bodde.

Det betyr likevel ikke at det bare er flytte rundt til stadighet. Tale minner om at barn er veldig knyttet til vennene sine.

– Den mest sårbare tiden å flytte vekk og begynne på en ny skole kan være rundt ungdomsskolealderen. I den fasen kan det være vanskeligere å komme inn i etablerte vennegjenger som har en felles historie, og vi foreldre har ikke noe særlig vi skulle ha sagt når det gjelder å skape vennskap slik vi kunne da barna var yngre. Fra de kommer i puberteten er de mye mer sårbare, venner blir veldig viktige og de tåler mye dårligere å stå alene på utsiden enn i mange andre perioder i livet, forklarer Tale.

Noen ganger er man simpelthen nødt til å flytte, men hvis man kan, er det som oftest godt for barna å bevare det sosiale miljøet sitt. Budsjettet kan være halvert, men kanskje en mindre bolig i samme område er den beste løsningen? Spør du barna, vil de nok heller prioritere venner enn villa.

– Alternativt kan du gjøre overgangen til et nytt sted litt enklere ved å undersøke lokalmiljøet. Mest sannsynlig finnes fritidsaktiviteter der som barna har interesse for. Det kan fort være mulig koble dem opp mot noen som liker litt av de samme tingene, foreslår Tale.

Tenk på hva den nye boligen kommuniserer til barna

Uansett hva omstendighetene er, gjør du klokt i å sette deg inn i behovene til de små i god tid før flyttedagen. Hva vil de ha med videre? Hvilke forventninger har de til den nye boligen? I tillegg til vennene, blir barn knyttet til omgivelsene på en annen måte enn oss voksne. Rommet, kosedyrene og trampolinen er ikke bare ting. De representerer trygghet.

Ønsker barna å ha med seg mer enn dere har mulighet til, for eksempel dukkehuset i hagen, foreslår Tale at de heller kan selge noe unna og få pengene. Det kan være en fin trøst. Hun tar også til orde for at boligen bør rime med hva barna trenger:

– Jo større barna er, desto viktigere er det at de har et eget rom der de kan være alene. Om det ikke er mulig, kan du lage et fristed eller frisone. De trenger en plass de kan være uten at de voksne skal trenge seg på. Gi dem en liten hule. Hvis de aldri kan føle seg alene, vil de kanskje ikke være så mye hjemme. Sånt er også fint å snakke om i familiemøtet. «Hvordan kan vi løse det i denne leiligheten? Hvor har du lyst til å ha egentid?» Da viser du respekt og at du forstår behovene deres.

Det viktigste å huske på når du skal flytte – og ellers

Livet skjer hele tiden, og noen ganger må vi forholde oss til flytting. Sånn sett er spørsmålet hvordan du snakker med barna om flytting kanskje ikke den beste tilnærmingen. Poenget er jo egentlig hvordan du snakker med barna om livet. Over tid.

– Vi utvikler oss og trenger forskjellige ting hele tiden, alle sammen. Det kan være tøft, men flytting er også en av disse utfordringene som kan styrke familien på sikt. Livet er ikke bare bra hele tiden. Da må vi øve oss på å akseptere at livet kan være vanskelig, men at vi finner ut av det, smiler Tale.