Rådhusarkitektens hageby

Rådhusarkitektens hageby

På Tøyen ligger hagebyen som er arkitekt Magnus Poulsson største boligprosjekt.

Etter å ha blitt møtt med skepsis og lenge vært et nærmest utskjelt bygg, har Oslo rådhus i løpet av de siste 30 årene blitt en av landets mest folkekjære bygninger. Dette er også et sentralt verk i norsk arkitekturhistorie. Magnus Poulsson (1881-1958) tegnet vinnerutkastet til Oslo rådhus sammen med vennen Arnstein Arneberg. Tegningene deres hadde flere likhetstrekk med Stockholms rådhus og ble utformet i den nasjonalromantiske stilen som var dominerende på begynnelsen av forrige århundre. Men fra duoen ble erklært som vinnere av arkitektkonkurransen i 1918 til grunnsteinen ble lagt ned i 1931, ble det gjort mange endringer på tegningene. Det var særlig impulsene fra funksjonalismen som bidro til at bygget fikk et renere og stramme uttrykk.

At Magnus Poulsson var inspirert av rådhuset i Stockholm må ses i forlengelse av hans studier ved Kungliga Tekniska högskolen i samme by. Og hele hans livsverk gjenspeiler den samme spenningen som ble forløst i det monumentale rådhuset – forankringen i eldre, nordiske bygningstradisjoner krysset med åpenheten for moderne og strengere former. Også Bærum rådhus som ble bygget i to trinn fra 1927 til 1958, Vadsø kirke, Eysteinkirken på Dovrefjell og Gravberget kirke i Våler er gode eksempler på Poulssons egenartede kombinasjon av tradisjon og modernisme.
 
Magnus Poulsson tegnet også flere privatboliger. Lille Tøyen hageby fra 1918 er hans mest omfangsrike boligprosjekt. Hagebyen rommer store grøntarealer, men har samtidig en utpreget urban karakter. Etter funksjonalismens gjennombrudd i 1930 fikk Poulssons boliger, som de åtte eneboligene i Astrids vei på Skøyen, flatere tak og større vinduer. Men arkitekten holdt fast ved sin særpregede tradisjonsforankrede stil, livet ut.

Vi kjenner Oslos boligperler

Ta kontakt for å få hjelp til å finne riktig kjøper til din.