St. Hanshaugens suksessfaktorer
St. Hanshaugen, Adamstuen, Lindern, Bolteløkka, Valleløkka, Fagerborg, Bislett. Dette er strøksnavn som klinger godt i boligkjøpernes ører.
- Det er flere grunner til det, men de tre viktigste er at St. Hanshaugen ligger såpass sentralt, med gangavstand til sentrum, at bydelen har et rikt utvalg av kafeer, butikker og restauranter, og flere fine parker, og at det er så mange flotte bygårder her, sier Kristian Ask, partner og eiendomsmegler i Sem & Johnsen.
Han flyttet selv til St. Hanshaugen i 2015, og kjenner bydelen svært godt både som eiendomsmegler og beboer.
- Jeg elsker St. Hanshaugen. Her har jeg alt jeg trenger, og kan attpåtil gå til jobb i sentrum på under et kvarter. Min oppfatning er at folk som bor her er veldig glade i både St. Hanshaugen og Oslo som by.
St. Hanshaugen er en geografisk stor bydel som strekker seg fra Lindern i nord til St Olavs plass i sør, fra Fagerborg i vest til Alexander Kiellands plass i øst. Det bor 40 000 mennesker i bydelen som kan skilte med Norges nest høyeste kvadratmeterpris, etter Frogner. Fra 2009 til 2019 har gjennomsnittlig kvadratmeterpris økt fra 43 000 kr til 87 000 kr.
- Det er riktignok prisforskjeller innad i bydelen. Mest attraktivt er de øverste nabolagene, som Valleløkka, Lindern, Bolteløkka, Adamstuen og Fagerborg, mens jo lenger sør i bydelen du kommer, jo lavere er snittprisen, sier Ask.
- Når det er sagt, så merker vi at dette jevner seg mer ut. Yngre kjøpere trekker ned mot Alexander Kiellands plass, og også gatene rundt St. Olavs plass er blitt mer populære. Jeg tror den ene grunnen er alt det positive som har skjedd langs Akerselva, og spesielt rundt Vulkan. Dette er blitt et fantastisk flott område med matmarked og restauranter. Bor du ved St. Olavs plass bor du fredelig og fint midt i selve bykjernen, med alt rett utenfor dørterskelen. Det er det stadig flere som ønsker seg.
Et pluss med færre biler
- For dem som ønsker å bo på St. Hanshaugen er det et pluss at mange p-plasser er fjernet og at det har kommet beboerparkering og blitt laget miljøgater. Veldig mange har ikke bil, fordi de ikke har noe behov for det siden de bor så sentralt. Og for dem som har det, er det lettere å få parkert nå som pendlerbilene er borte, sier Ask.
Førstegangskjøpere og familier
St. Hanshaugen har en god miks av boliger, fra små ettromser til leiligheter på langt over 100 kvm. Det betyr at det er en god miks av folk som bor her, fra unge studenter, til småbarnsfamilier og til litt eldre.
- Det er en trend at flere unge par som får barn ønsker å bli i sentrum. Rekkehusdrømmen gjelder ikke for alle. Da er St. Hanshaugen en perfekt bydel på grunn av sine mange grøntområder, og fordi det finnes mange flotte leiligheter i passe familiestørrelse, altså 80-100 kvm.
- Kort vei til jobb er viktig for mange. I stedet for å sitte på trikken i 12 stopp kan de gå, sier Ask.
Populær blant de kreative
- St. Hanshaugen er for øvrig en magnet på folk i kreative bransjer, som arkitekter, forfattere, mediefolk, designere og så videre. Det gjelder spesielt strøkene i nord, altså Lindern, Valleløkka og Bolteløkka. Samme gruppe som bor i Ullevål Hageby, men disse foretrekker byliv fremfor hageflekk.
Sikker vinner videre
Det er ingen fare for at St. Hanshaugen skal bli mindre attraktiv i fremtiden. Når Oslos nye t-banering skal bygges, vil det bli t-banestopp på Bislett, og kanskje også ved Ullevål sykehus, som ligger rett overfor Lindern.
- Dette vil trekke boligprisene i området rundt stasjonen opp, sier Ask.
Veterinærinstituttet flytter fra Adamstuen i 2020, og da skal den store tomten bli gjort om til parkområde, skole og barnehage, og en miks av boliger og butikklokaler. Det vil gjøre Adamstuen og Lindern enda mer populære.
- Interessen for boliger på St. Hanshaugen er jevnt høy, og det bygges lite nytt. Det lille som bygges, er veldig populært. Eksempler er Aspelin Ramms leiligheter i Pilestredet 77, på hjørnet av Stensparken ved Fagerborg kirke, og infill-prosjektet til Bonum i Akersveien, sier Ask.
- Akersveien har tiltrukket seg dem som ønsker en urban livsstil i stilig arkitektur så å si midt i byen. Kjøperne av Pilestredet 77 var hovedsakelig det vi kalte «kirkespirkjøperne», altså dem som allerede bodde så nært at de så Fagerborg kirke fra boligen, sier Ask.