Bygdøy rundt med Sem & Johnsen: En visning utenom det vanlige

Det er en en krystallklar februarmorgen på østsiden av Bygdøy. Vi har akkurat møtt eiendomsmegler Roy Blixt utenfor historiske Norske Studenters Roklub, nederst i Huk aveny. Omringet av praktfulle villaer og med utsikt over Frognerkilen som bader i morgensol, er det lett å forstå hvorfor gaten har havnet i kategorien mørkeblå på Monopol-brettet.

Men Bygdøy er så mye mer, og Roy ivrer etter å vise oss hvor allsidig dette området faktisk er. Vi skal ut og jogge for å se den 3600 mål store halvøya på nært hold.

– Henger du på? spør Roy uten å vente på svar.

Hvordan er det å bo på Bygdøy?

Etter noen minutter sakker Roy ned farten. Han forteller at mange interessenter lurer på hvordan det egentlig er å bo på Bygdøy. Kulturen i lokalsamfunnet er så klart viktig for boligkjøpere, og folks oppfatning av dette området er ofte farget av prominente boliger til svimlende summer, og en håndfull beboere som figurerer i finanspressen. Men, påpeker han, Bygdøy er mest kjent for boligene området har færrest av. I virkeligheten er dette hjem til alle slags folk.

– Den forskjellige sammensetningen av folk her, er jo det som gjør det til et fantastisk sted å bo. Du har så stor variasjon mellom de som bor her. Om du kommer i en ny Ferrari eller en gammel Panda, er du like velkommen og like godtatt.

Det er lett å merke at Roy er født og oppvokst her. Rundt hvert eneste gatehjørne glipper det ut lokalhistorisk trivia eller barndomsminner.

– Jeg har lekt så mye rundt her som barn, smiler han og peker mot et lite skogholt. – Det er jo et helt fantastisk sted å vokse opp. Jeg må si det var viktig for meg å flytte tilbake igjen.

Han er ikke alene om å se appellen. «Den skjønneste plett på vår jord», skrev den svenske sangeren Ernst Rolf om Bygdøy i 1914. Det at Kongsgården fikk ligge her, skulle også si noe om kvalitetene. Heldigvis er det ikke bare beboerne som får glede seg over det praktfulle området.

Folkeparken Bygdøy – et fredet naturparadis

Vi har tidligere skrevet om hvordan Bygdøy har utviklet seg til å bli det det er i dag. Og dette er virkelig et område med historisk sus over seg. Gjennom århundrene har de kongelige så klart satt sitt preg her, men mesteparten av halvøya har vært «planlagt og utformet som Folkepark for innbyggerne i Christiania» helt siden 1837, i følge Bygdø Kongsgård.

– Det som er så unikt med Bygdøy er at halve øya er fredet, slik at hele byen skulle ha glede av den. Og det har vi fortsatt, sier Roy i det han passerer Bygdøy Sjøbad.

Fredningen har sikret området en helt spesiell status: Norsk Naturarv skriver at Bygdøy «står i en nasjonal særklasse med sine naturverdier innen geologi, klima og artsmangfold».

Det synes. Til tross for at vi er bare en svipptur unna nærmeste urbane sentrum, Sjølyst, blir vi plutselig omgitt av dyp skog og fjordfauna, idet Roy leder oss inn i Kongeskogen. En tur her er et hett tips for Oslofolk som vil komme seg langt vekk, uten faktisk å reise langt.

Visste du at…

«Bygdøy har landets største forekomst av plante- og sopparter. Av landets rundt 2000 plantearter er 796 dokumentert på Bygdøy.»

Kilde: Norsk Naturarv

Roy følger traséen videre langs Bestumkilen, og er snart kommet til Paradisbukta. Her, den 10. oktober 1814, steg den nylig abdiserte kong Christian Frederik om bord i en båt og forlot Norge. Det er ikke vanlig å se kongelige her i dag, men det er et flott sted å bade – og er du heldig, støter du på en provisorisk vaffelbod.

Vi løper en liten kilometer videre og kommer til snuplassen ved Huk, der smekkfulle busser på linje 30 er et av de sikreste sommertegnene Oslo har å by på. Nå er det imidlertid februar og lite som minner om sommer, men det skal snart endre seg. Vi løper ut på sydspissen av Bygdøy der strand møter fjord, og plutselig har Roy kastet både lue og løpeklær. Hadde vi vært tabloidpressen ville vi sagt at «han hopper i det», for det er akkurat det han gjør og med ett er han i vannet.

Selger boliger som om de er våre egne

Isbading er ikke standard prosedyre, men det vitner om en eiendomsmegler som er på hjemmebane. Det rimer godt med filosofien til Sem & Johnsen for øvrig.

– Det er kanskje litt unikt med måten vi jobber på. Vi har spesialisert oss på de områdene der vi bor, der vi har vokst opp og som vi kjenner ekstremt godt, forklarer Roy.

Lokal forankring kommer godt med når du skal gi råd til mennesker i ulike livssituasjoner, men det er ikke alt. Kjøp og salg av boliger er jo gjerne en konsekvens av overganger i livet. Eiendomsmeglere møter mennesker i gledesfylte, men også sårbare faser av livet. Da kreves det innsikt utover reguleringsplaner og utvalget i nærbutikken.

– Vi følger jo familier, og fasene de går igjennom. Det er utrolig å hyggelig å ta del i. Men det er også et veldig ansvar å selge det mest verdifulle folk eier. Å forvalte det ansvaret er veldig viktig.

Så langt har Sem & Johnsen vist seg ansvaret verdig; Roy er Bygdøys mestselgende eiendomsmegler. Det, tror han, beror på en enkel filosofi:

– Å selge boligen som om det var min egen. Hva ville jeg gjort hvis det var min egen bolig? Alle disse tingene som du ville gjort selv, de rådene bør en selger kunne forvente av sin megler.

Han har helt sikkert rett i at dette er en god tilnærming, men entusiasmen hans er nok heller ingen ulempe.