Nasjonalromantikk til salgs!
Finn roen på hyttetunet med Norges mest kjente fjellutsikt.
- Jeg har solgt mange flotte fritidseiendommer i løpet av årene, men denne er helt spesiell. En så flott beliggenhet som Sørnesset fjellgård har er sjelden. Det er heller ikke ofte jeg har bistått med å selge et stykke norsk historie, sier Erlend Sørlie, partner og megler ved Sem & Johnsens Frogner-kontor.
Se mer av Sørnesset fjellgård her
De aller fleste har sett Harald Sohlbergs vakre maleri av Rondane-massivet, «Vinternatt i Rondane». Eller, maleriene, må vi nesten si, for Sohlberg malte flere av den flotte utsikten fra Sollia i Hedmark. Den mest kjente versjonen var ferdig i 1914, og henger i dag på Nasjonalgalleriet. I 1995 ble maleriet stemt frem som Norges nasjonalmaleri av NRKs radiolyttere.
Så majestetisk og kjent er utsikten mot Rondane, at veien som går forbi, Fv 27, er en Nasjonal turistveg. Bilturister som kjører Rondanevegen kan stoppe ved utkikkspunktet Sohlbergplassen ved Atnsjøen, like bortenfor Sørnesset fjellgård, og oppleve synet som fengslet Harald Sohlberg såpass da han første gang opplevde det på nyåret 1900, at han brukte de neste 14 årene på å male det.
Sohlberg frekventerte Sollia ofte under denne perioden. Han bodde blant annet på Sørnesset fjellgård, som ligger vakkert til litt nord for dagens utkikkspunkt, ved bredden av Atnsjøen, og med Rondane midt imot.
Da Sohlberg oppdaget sitt livs motiv, var det den anerkjente kjemikeren og vitenskapsmannen Cato Maximillian Guldberg som eide Sørnesset. Han og broren hadde kjøpt det av ekteparet Nesset i 1879, men broren ble kjøpt ut seks år senere. Det var Ole og Marit Nesset som bodde på fjellgården og holdt alle bygningene i hevd. I 1902 døde Guldberg, og hans to døtre, Anna og Kathrine Guldberg, overtok.
Før den siste av søstrene døde i 1935, ble Sørnesset testamentert til Det Norske Videnskaps-Akademi, til anvendelse for naturvitenskapelig forskning. Da hadde DNVA allerede tatt fjellgården i bruk som forskningssted. Blant studentene som gjorde feltarbeid med Sørnesset som base var blant andre Thor Heyerdahl og Edward K. Barth. Begge zoologene har satt spor i historien.
DNVA har siden den gang brukt fjellgården som forsknings-, kurs- og rekreasjonssted, men skal altså nå selge eiendommen, som har sengeplasser til 22, og består av totalt 11 små og store bygninger, deriblant hovedhus, forpakterbolig, fire stuer, stabbur, låve og naust.
Se mer av Sørnesset fjellgård her
- Dette er en mulighet for friluftsinteresserte til å få seg et unikt feriested midt i Norges kanskje vakreste natur. Her er fantastiske jakt- og fiskemuligheter, og man har Rondane nasjonalpark omtrent rett utenfor døren, sier Sørlie.
En mer malende beskrivelse av Sørnesset og området rundt ble nedskrevet av viltforskeren Arne Krafft, som i 1944 gjorde feltarbeid her:
«Har du vært på Sørnesset, fjellgården som ligger ved Atnasjøens steile bredd? Det er et herlig sted! En stille, fredfull verden hvor friheten og ensomheten kan nytes i fulle drag. Hit opp kom vi sommeren 1944 midt i juli måned. Vi hadde vandret over fjellet fra Otta, først gjennom den trange Uladalen, så over Flatfjellene gjennom en gråhvit verden av skodde og styrtende silregn til Rondvassbu og herfra gjennom Illmannsdalens steinørken, tvers gjennom Rondanes mektige fjellmassiver fram til Atnasjøen hvor Videnskapsselskapsakademiets eiendom Sørnesset ligger på nordøstbredden omgitt av mørk, glinsende furuskog.»
Det er fortsatt fredelig på Sørnesset, men ikke lenger fullt så øde. Det går T-merket sti til både Bjønnhollia og Breisjøseter turisthytte, og fem kilometer sør for fjellgården ligger hyggelige Atnasjø kafé som serverer hjemmelaget mat. På nabogården Nord Nesset ligger sjokolademakeriet «Sjokoladelåven». Her er også en kafé, og gårdsdyr som gjerne vil klappes.
Skulle man mot formodning gå lei av å sitte i ro og mak på steintrappen og nyte utsikten mot Rondane, er det altså nok av ting å ta seg til.